Driver Drive Faster (UK)

Siste skudd på hype-stammen i den grå industribyen er kvartetten Driver Drive Faster, som reiser i landskapet et sted mellom americana og de mange fasettene av indierock og stanser ved en meget refrengsterk 2011-versjon av Mercury Revs ”Deserter’s Songs”. Debutalbumet ”Open House” fra juni 2011 var for oss som å høre en mixtape av våre aller kjæreste indieartister – på Marinen får også du muligheten til å skaffe deg en ny favoritt.

Eller, Manchester og Manchester; Driver Drive Faster er snarere et svært internasjonalt poporkester som har funnet sammen i fotballbyen. Bassist Yuri Caul er født i Japan og trommeslager David Schlectriemen tok turen helt fra Tyskland for å danne felles front sammen med vokalist/gitarist Dylan Giles og keyboardspiller Peet Earnshaw seint i 2008.

Driver Drive Faster er derfor også et forholdsvis nytt bekjentskap i den britiske musikkfamilien, uten at du nødvendigvis hører det; foruten at en tredel av medlemmene var stammen i det nydelig popbandet Polytechnic i mange år, låter det rike soundet som et produkt av tidens tanns slitasje og finpuss. Vi snakker om ypperlig popmusikk et sted mellom americana og all mulig slags indierock. Låtene bæres av rent ut sagt smellvakre akkordsekvenser og enkeltøyeblikk og gitardetaljmagi på høyt nivå, selv om du rett som det er blir slått av at du tror du vet hvor du har DDF, men i neste sekund opplever noe helt annet. ”…genuinely weirdo music, attaching it to the skeleton of a perfect pop song before sending it out into the world. A bizarre mix of sugar sweet melodies, straining harmonies and technical brilliance…” ble det sagt ett sted. En annen anmelder beskrev bandet som ”misfits”. DDF tok det som et kompliment.

Uansett. Driver Drive Faster startet sin livevirksomhet i 2009, og slapp førstesingelen ”They May Talk” i februar 2010, med solid eksponering i både BBC Radio 1, 2 og 6. Sommeren 2011 kom andresingelen ”It’s All Over (It’s Everywhere)”, en harmonidrevet, sugende poplåt om folks besettelse av slibrig sladder; med et refreng som rett og slett ikke vil ut av hodet. I nært kjølvann fulgte debutalbumet ”Open House” – en frodig, lagdelt og eksperimentell/progressiv plate som sakte trekker deg inn i sin merkelige, dog besettende og svært refrengsterke verden. Tenk Mercury Rev’s ”Deserter’s songs” for en ny generasjon, med drypp av Avi Buffalo og Ween så vel som Supergrass og Shins. Magasinet ”The Fly” kalte albumet ”subtly magnificent” og ga 4/5, mens bloggen ”Subba Cultcha” sa det så enkelt som ”If you’re already on the team you’ll get it, if not please climb aboard.”

Så, for deg som trodde du ville bli dratt inn i en reproduksjon av almenne assosiasjoner av ”Lyden av Manchester” da du startet å lese denne teksten; erase and rewind – Driver Drive Faster er lyden av noe helt nytt fundert i røttene av veldig mye gammelt og kjært. Start med ”It’s All Over…” og la deg selv deretter bli oppslukt av hele ”Open House”. Så er du klar for en indierockopplevelse på Marinen du aldri vil glemme.