Rustie (UK)
Dubstep er den nye punken. Det har ikke gått Pstereo hus forbi, og vi flesker derfor til med det aller feteste sjangeren har å by på akkurat nå. Rustie tok oss med på en eventyrlig reise gjennom essensen av elektronisk musikk anno 2011 med sitt debutalbum ”Glass Swords”; hyllet av en samlet internasjonal musikkpresse som en soleklar kandidat til ”Årets plate”.
Han er en pleaser som nekter å please – moser deg i bakken med klassiske hammerslag-bassdrops, for i neste øyeblikk å bryte ut i fantastiske henda-i-været-refrenger og paralysere deg med mentale hooks, sukkersøt R&B og sylskarpe synthriff – vevd sammen i et intrikat lappeteppe av tusen detaljer og uforventede twists. Rustie bringer Glasgows ustoppelige raveparty-appetitt til Marinen – og du har absolutt ikke lyst til å legge deg sulten denne syke, syke kvelden.
Det var nok flere enn bare Pitchfork som trakk linjene tilbake til salige LFO, som på mange måter definerte ”Hva er house?” med sin selvtitulerte mega-radiohit tilbake i 1991. På Warp, samme label som LFO (samt bla Aphex Twin og Squarepusher), 20 år seinere, kom en ny artist som igjen skulle definere lyden av sin sjanger der og da. Russell ”Rustie” Whyte fra Glasgow, byen som er kjent for sin ustoppelige hunger for party på rave-viset, ble et stadig mer sirkulerende navn blant alle fans av elektronisk musikk etter gjennombrudds-Myspacehiten ”Jagz The Smack” i 2007 og en rekke remixer av bla Nicki Minaj og Jamie Lidell, og to ytterligere forventningsbyggende EP-slipp seinere var det i oktober 2011 klart for en av musikkhistoriens mest oppsiktsvekkende platedebuter, uansett sjanger.
Rasende rave, tacky trance, cheesy pop og sukkersøt R&B
Dupstep og hint fra alle fasetter av slem bassmusikk setter rammene for monsterverket ”Glass Swords”. Men Rustie gir så mye mer enn bare det: han injiserer en solid dose nytt liv inn i dagens til dels svært så strømlinjeformede dubstep-blodårer med å mashe såvel 90-talls rave som sexy 70-tallsgitarer, tacky trancesynther, store, cheesy refrenger, Detroit-techno, iskald grime, psykedelisk rock og sukkersøt R&B inn i sitt melankolske, ekstatiske eventyr, kjennetegnet av en vanvittig evne til å lage uimotståelige hooks – samt vite når han skal holde på dem, og når det er tid for å bevege seg videre på den euforiske ferden.
En uhørt fengende cocktail med det beste av alt
Han gir oss aldri mulighet til å flytte oppmerksomheten – med nyskapende sequencing, twists og triks ut av det blå, en enorm spennvidde bestående av både futuristiske og vintage ideer og lyder, syke, plastiske basslinjer og synthriff med samme skarphet som arsenalet platetittelen hentyder til, gir Rustie oss en uhørt fengende cocktail fylt med små dråper av det beste fra alle dagens kvalitetsstrømninger i elektronisk musikk – om noen år en årgangsvin fra øverste hylle, som det både kan koples totalt av til på en sløv ettermiddag, og som helg etter helg vil få tusenvis på tusenvis av rave-sultne ungdommer til å gå ape shit.
Medprodusent Nightwaves kommer til å synge for alle 7500 på Marinen når hun stemmer i refrenget på låta ”Surph”: ”You make me wanna ride out”…
Får verden til å stanse
Noen omtaler av ”Glass Swords”:
”…det finnes enkeltspor på ”Glass Swords” som får verden til å stanse, og det skjer ikke ofte.” Christine Dancke, NRK Lydverket (5/6)
”…og om noen tiår, når du trenger et umiddelbart skudd av hva elektronisk pop føltes som i 2011, kan du hive på med ”Glass Swords” og få en dose av den følelsen i sin reneste form.” Jess Harvel, Pitchfork (8.0/10)
”Hva annet er det å si enn at dette er ”årets album”-materiale? Det er ikke ett eneste svakt punkt her, noe som underbygger Rusties utrolige evne til å veve multiple sjangrer sammen til intelligent oppbygde låter. ”Glass Swords” er intet mindre enn genial, og et esssensielt bidrag til musikksamlinga di.” Youri Jozee, Beats and Beyond (9.2/10)
”Glass Swords er nesten utelukkende komponert av dansegulv-topper; en serie av hender-i-været-øyeblikkene som sitter igjen lenge etter at resten av kvelden har blitt vage minner. Rustie jakter konstant neste spenningstopp, med rytmiske skifter og levende synther som skyter i alle retninger mens albumet snur, vender og svinger av” Alex McPherson, The Guardian (4/5)
9/10 Vice
8.5/10 DJ Mag
5/5 Mixmag
4/5 Mojo
9/10 Clash
