Det blir et eldorado av musikalske krumspring når det sjangeroverskridende bandet Deafheaven inntar Marinen!

Hadde Deafheaven spilt kun post-rock hadde de vært et av de beste i sitt slag. Det samme om de kun spilte svartmetall. Eller indierock, for den saks skyld. Men for det San Francisco-baserte bandet er ikke én sjanger nok – de mikser alle i en hardtslående cocktail med trippelt spritinnhold og coiner sjangeren «blackgaze» i samme slengen, en term som beskriver fusjoneringen av svartmetall og shoegaze.

Deafheaven evner å sende kalde grøss nedover ryggraden til selv den mest hardbarka svartmetallentusiast i det ene øyeblikk, og varmer og imponerer med melodiske instrumentalpartier i det neste, og her ligger også Deafheavens overlegenhet i musikklandskapet. Såkalte «trve kvlt»-purister verden over river seg nok i sitt beksorte hår av medias lemfeldige omtale av Deafheaven som et svartmetall-band, for selv om parallellene er utvetydige vil de aldri kunne plasseres i én bås. Og bra er det!