Norges feteste artist om dagen avlegger Marinen en visitt i sommer.
Hvem, spør du? Lars Vaular, så klart.

Forrige gang Vaular spilte på Pstereo for seks år siden var han aktuell med låtsuksesser som «Rett opp og ned», «Gi meg noe bass» og «Kem skjøt Siv Jensen», samt sin tredje fullengder «Helt om natten, helt om dagen».

Siden den gang har han ettertrykkelig bevist at han er en av Norges viktigste artister, senest med den eminente EP-trilogien «666 ALT», «666 GIR» og avslutningen «666 MENING» nå på tampen av fjoråret. Merittene lot ikke vente på seg. Trilogien resulterte i hele fire Spellemann-nominasjoner, og som om det ikke var nok at de respektive utgivelsene fikk et samlet pressekorps til å dra fram superlativene, endte EP-hattricket på årets beste-listene til blant annet Aftenposten, Dagbladet, Musikknyheter, Gaffa ogstrømmetjenesten Tidal. Attpåtil stakk han nylig av med P3-prisen, P3 Gulls desidert gjeveste pris. Vel fortjent!

Det blir en storstilt visitt når østkystrapperne AK og Issa Gold i The Underachievers tar turen fra Los Angeles i California til Marinen i Trondheim for å servere Pstereo-publikumet hip hop i verdensklasse.

The Underachievers fra Flatbush, Brooklyn i New York har siden første utgivelse vært fremste eksponent av byens Beast Coast-bølge bestående av freske, unge og eksperimenterende rappere i hiphopens undergrunnssegment. Røttene er godt plantet i 90-tallet samtidig som sounden er framtidsrettet – en lethal combination for alle med forkjærlighet til transenderende rap og double time flow.

Det er ikke bare her hjemme den fabelaktige elektropopduoen Postaal er et ubeskrevet blad. Med beskjedne to låter på SoundCloud og en samarbeidslåt med den franske indiepopgruppa The Shoes skapes det derimot allerede blest rundt duoen, som er booket til flere av de største festivalene i sommer – Pstereo inkludert!

Dennis og Hervé forener nasjoner med prosjektet Postaal, hvor en halvpart stammer fra England og den andre fra Frankrike. Dermed forenes også den uslåelige kombinasjonen fransk elektroestitikk og britisk dansbarhet, hvor det mektige settes opp mot det minimalistiske og det råe opp mot det ømme.

Det hele startet i stor grad som en hobby, som så mange etter hvert toneangivende musikkprosjekter, men da en fransk radiokanal begynte å spille en av SoundCloud-låtene deres bestemte de seg for å ta seg sammen og hoppe i det med begge beina. Den beslutningen er vi pinadø overlykkelige for!